Akademiske tidsskifts manglende vilje til å ta ibruk de nye kanalene som finnes på Internet, står i sterk kontrast til  hvordan mediehus som Schibsted har agert.  Rubrikkannonsemarkedet på nett har eksplodert de siste årene, og Schibsted tillater at Finn.no tar annonseinntekter fra avisene. Man har bevisst akseptert kannibalisering av annonseinntektene. Det er bedre for mediehuset at Finn.no blir en suksess og genererer store inntekter enn at annonsemarkedet i avisene bare forvitrer. Hvis ikke Finn.no hadde blitt markedsleder, ville det vært en annen tilsvarende tjeneste.

Så hvem blir først av de akademiske tidsskriftene til å se hvilken fantastisk forretningsmulighet som ligger rett foran dem ? Ved å være først på digitalisering av akademiske publikasjoner kan de vinne ‘markedet’.  Eller blir det et nyetablert media som stikker av med markedet ?  For en ting er sikkert,  ingen (med unntak av tidsskriftene?) er tjent med måten det foregår på idag. En digitalisering kommer før eller siden…

Jeg holder for tiden på med  kurset “Det Digitale Nettsamfunn” ved NTNU. Denne problemstillingen er aktuell da kurset  tar for seg overgangen fra industrisamfunnet til det digitale nettsamfunn, og hvordan den nye økonomien tilknyttet denne overgangen virker. For hvordan vil morgendagens  Norge se ut ?  Hva vil vi jobbe med og hvilke varer vil vi produsere ? Vi beveger oss fra et industrisamfunn til et digital nettsamfunn,  der vi produserer digitale  produkter og tjenester. Som et høykostland kan vi ikke konkurrere  med Kina og andre lavkostland på tradisjonelle produkter. I en tid da vi  til og med sender fisk til Østen for å foredle den før den selges i Norge må vi tenke nytt. Ved å bruke nedgangstidene til å legge tilrette for den digitale motorvei, vil man kunne gi mange små kommuner og grisgrendte strøk en mulighet til å  etablere  kunnskapsbedrifter. En ny bro eller vei blir ofte brukt til flyttelasset, mens en digital motorvei vil medføre at ungdommen vender tilbake etter utdanning og etablerer nye og fremtidsrettede arbiedsplasser.  Et eksempel på dette er Modalen Kommune i Hordaland. En  kraftkommune  med de fleste arbeidsplasser innefor jordbruk , skogbruk og sand/grus tok steget over til det ditale nettsamfunn. Kommunen la til rette for bredbånd til alle hustander og bedrifter i kommunen alt i år 2000.  Idag står grunderbedrifter innenfor IKT for de fleste arbeidsplasser i kommunen, og den største bedriften UniMicro sysselsetter over 40 stk.

En av grunnene til at denne type satsning lykkes er at vi har gått fra fysisk til immateriell økonomi. Det er ikke lenger en fysisk vare som produseres, men bits og bytes som sendes mellom datamaskiner på nettet. Da  eksisterer det ikke lenger geografiske begrensinger mhp distribusjonskostnader og tilgjengelighet. En vare fra Modalen er like tilgjengelig i markedet som en vare fra Oslo eller Singapore. Utfordringen blir  å være synlig på nettet, forstå den nye økonomien og å legge en strategi som gjør at dine kunder opplever deg som unik. Men uten en digital motorvei i bunnen, vil ikke noe av dette være mulig.

Da er også jeg blitt blogger.

Kommer tilbake med mere innhold etter hvert.